Blaafarveværket bak kulissene

I Norefjellregionen finner vi en av Norges bautaer innen formidling av industrihistorie og kunst-, kultur- og naturopplevelser. På Blaafarveværket er de nå inne i den travleste tiden av året – ukene før åpningen 8. mai.

Publisert: 19.04.2021

Vårt besøk på Blaafarveværket foregår rett før påskeferien setter inn. Markeds- og informasjonsmedarbeider Christian Haugen er guide for dagen. Det er litt av et areal vi skal gjennom i løpet av et par timer. I alt har Blaafarveværket over 60 bygninger med stort og smått, fordelt på fire ulike lokasjoner. Det er utallige rom og kilometervis med gruver. Vi kan ikke rekke alt, men Christian har planen klar for å vise det viktigste.

Vårt besøk starter nede på selve Blaafarveværket.

Enn så lenge ligger snøen utenfor veggene som et minne om vinteren, men innen åpningen i mai, vil vi nok se Blaafarveværket med de grønne omgivelsene vi kjenner så godt.

–Jeg vil si vi har bra tempo hele vinteren, men når påskeferien er overstått, henter vi ekstra krefter. Da smeller det, forteller Christian. Han har vært ansatt på Blaafarveværket siden 2007 og har dermed fått med seg sin andel av disse innspurtene.

Fra blomsterlagring til kunstutstilling

Årets kunstutstilling heter «Sommereventyr» og inneholder hele 60 skatter fra Nasjonalmuseet. Her kan du se verker fra 1800-tallets norske kunstnere på deres reiser i Norge og utlandet. Seks ulike temaer setter rammene for utstillingen: små perler, livet og kunsten, bohemene, naturpoesi, øde natur og kystkultur.

Innenfor dørene er det lite som minner om at det om noen uker skal åpne en storslått kunstutstilling. Det meste av den ledige plassen brukes nå til lagring av de flere hundre pelargoniene som har overvintret. Noen av dem er over 30 år gamle. De får godt stell av Kari Ekornrud, som har vært ansatt ved Blaafarveværket i 40 år. Sommerstid har Kari, som nærmer seg 80 år, ansvar for den store hagen på Nymoen, og vinterstid er det altså staudene som passes.

Snart må blomstene vike, før det skal vaskes, gulvene skal bones og kunsten skal opp på veggene.

– Etter vi har hengt opp kunsten, kommer elektriker Erik Hoffart inn og setter belysningen. Han har stålkontroll på lyssettingen, hvor mange lux vi skal ha og så videre. Når vi stiller ut gamle, skjøre bilder, følger det gjerne med en kravspek for lyssetting. Da er det godt å ha Erik, så det blir gjort skikkelig, forteller Christian Haugen.

Barnas bondegård blir åpen som vanlig

Grunnet korona var ikke Barnas bondegård åpen som vanlig i fjor sommer. I år kommer endelig dyrene tilbake, til glede for store og små. Griser, hester, kalver, kaniner og geiter er noen av dyrene du kan hilse på i sommer.

Christian forteller at med roligere tider på grunn av korona, har de fått gjort litt mer vedlikeholdsarbeid på en del bygningene. Siden i fjor sommer har mange av dem fått nytt strøk med tjære. På noen av husene bruker de noe som kalles «bryggesmørje». Denne blandingen koker de selv, og koster den på varmt, slik man skal. Det er tungt arbeid, men det må til for å bevare den rette estetikken.

Hilde gjør klar butikkene

På Haugfoss holder Hilde Skinstad på å sette Stein- og smykkebutikken i stand til 8. mai. I tillegg til denne butikken, er Hilde ansvarlig for Den Blå Butikk og butikken på Nyfossum.

– Nå handler det om å få alt på plass igjen. Vi pakker jo vekk de mer kostbare varene når vi stenger for sesongen, og i tillegg kommer det nye varer inn. Når vi åpner, skal det bugne i butikkene, sier Hilde.

Hun forteller at de følger med på trendene, men at det er vel så viktig at varene de selger skal passe inn i helheten av varesortiment. De er opptatt av å selge ting som ikke så mange andre har. Håndlagde smykker og norske steiner er populære varer.

– Her finner du ikke så mye pastellfargede ting eller troll med norske flagg, forteller hun.

Korona har satt sitt preg på vareleveransen til butikkene som Hilde Skinstad styrer, men hun håper og tror at alt er på plass til åpningen.

Det er de norske turistene som utgjør størstedelen av gjestene på Blaafarveværket, og i hvert fall nå under korona.

– I fjor vinter sendte vi to paller med brosjyrer utenlands, én måned før landet stengte ned, forteller Christian. De utenlandske turistene glimret med sitt fravær i fjor og innsatsen for å lokke folk til Norge var forgjeves. Men de norske gjestene kom, i hopetall. 2020 ble et godt år for Blaafarveværket, tross alt.

Per snekrer ny disk

På Nyfossum holder snekker Per Green på. Han har sin fulle hyre med å lage ny disk til butikken. Elghunden Sønni er en god kompanjong å ha med seg på jobb, mens Per med sirlig nøyaktighet måler og kapper deler til den nye disken. Per har vært ansatt på Blaafarveværket som «hus-snekker» siden 2019.

Inn i gruvene

Etter det raske besøket innom Nyfossum, bærer det opp til Koboltgruvene. Vi skal få være med inn i gruvene. Inn i kald og fuktig luft, dunkel belysning og etter hvert mange meter under bakken.

– Er det ikke litt skummelt å være her inne alene, spør vi?

Christian synes ikke det er noe problem. Det eneste han ikke er så glad i, er flaggermusene. Men de henger stort sett i ro, og så lenge man følger oppfordringen om å være stille rundt dem, går det fint.

Besøkende får aldri gå alene inn i gruvene. De må bli med på guidede turer. Christian kjenner gruvene godt, men skjønner godt at gjester kan oppleve det hele som en labyrint.

– På den guidede gruveturen er vi på to nivåer i gruva. Spesielt det øverste nivået, hvor turen begynner, kan nok virke som en labyrint om du ikke er kjent her, sier han.

Allikevel forsikrer han om at de virkelige labyrintene finnes, nede i dypet, i områdene som ennå er lite utforsket og som ikke er åpne for publikum. Her har han vært så heldig å få være med vaktmester Ola Støvern på oppdagelsestur flere ganger. Ingen er så godt kjent i gruvene som Ola, mener Christian.

Rett innenfor inngangen står to sykler av eldre årgang som brukes til «interntransport» i gruva. Det er lange strekninger og syklene gjør at de sparer tid når de skal mye fram og tilbake. Tregulvet på gruvegrunnen er perfekte for sykling.

Siden forrige sesong har vaktmester Ola pusset opp Sansenes Tunnel, som er spesielt tilpasset synshemmede. Her kan man føle seg fram på en rekke ulike gjenstander og lese informasjonsskilt med blindeskrift.

Lagring av gruveost

Torbjørnrud Ysteri på Jevnaker har laget den nye gruveosten, en cheddar som lagres i gruva. Lagringen foregår med nøye overvåkning og her skal de ligge i minst tre måneder.

– Vi har den eneste gruvegangen i Norge som er godkjent av Mattilsynet for denne type bruk. Temperatur og luftfuktighet er perfekt for lagring av ost. Vi må inn hit og snu ostene og pusse voksen omtrent annenhver uke. Det er Sandy Baldauf som stort sett gjør dette. Hun er ansvarlig for kjøkkenet på Gruvekroa, forteller Christian.

Allsidige gruver

Innover i gruvegangene er det stadig nye opplysninger om de ulike stedene. Christian viser og forteller:

– Her spilte det norske black metal-bandet Satyricon inn musikkvideo til «Black crow on a tombstone». Og denne sjakta, som er 40 meter rett ned, ble brukt til transport av utstyr da filmen «Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn» ble spilt inn her i 2011, forteller Christian. Det er bare å holde på hjelmen da vi kikker over rekkverket.

Den norske filmen Ragnarok, som hadde premiere i 2013, brukte også gruvene til innspilling.

Vi går gjennom festsalen som heter Bergknappen, hvor det er benker med varme i setene. Her kan gjester bestille servering.

I løpet av turen krysser vi både ei hengebru og drister oss ut på glassgulvet. To relativt nye elementer som setter litt ekstra spenning på gruveturen.

– Glassgulvet er bolta fast både over og under, med bolter som går flere meter inn i fjellet. Glasset tåler 8 tonn, og det er mye mer enn vi får plass til av mennesker på gulvet, så det er helt trygt, forsikrer Christian. Under oss er det 25 meter ned til steingrunnen, og det går selvfølgelig bra denne gangen også, selv for en litt høyderedd Visit Norefjell-skribent.

Skinnende tilbygg på Kittelsen-museet

Vel ute av gruvene reiser vi opp til Kittelsen-museet, et steinkast fra Gruvetråkka. Det skinner i kobber. Her har det nemlig blitt satt opp et tilbygg denne vinteren. Splitkon har levert vegger i heltre, som deretter er kledd med kobber utvendig. Litt som Soria Moria. Et signalbygg.

Det er her på Kittelsen-museet vi treffer sjefen sjøl, fru Blaafarveværket – Tone Sinding Steinsvik. Hun opprettet museet i 1968, sammen med sin mann Kjell Steinsvik. I år fyller Tone 80 år, men det er ingenting å utsette på energien. Med seg har hun sin faste følgesvenn, puddelen Mia. I dag har hun samlet troppene på Kittelsen-museet. Det skal ryddes og vaskes og legges en plan for hvordan utstillingen skal se ut i år.

Tone bobler som vanlig over av fortellerglede, enten hun snakker om Blaafarveværkets historie, kunst eller som nå, om det nye tilbygget på Kittelsen-museet.

– Det er viktig for oss å bruke leverandører vi kjenner og som kjenner oss. Arkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider har bistått oss tidligere, og jeg synes det ferdige tilbygget henger så fint sammen med det gamle. Vi er veldig fornøyde, sier Tone.

Hun forteller at de innvendige veggene på tilbygget er behandlet med en blanding av grønn umbra, vann og bittelitt linsåpe som ble påført med klut. Blandingen laget de selv.

– Det ble først litt mørkere enn vi ønsket, så vi har vasket over igjen to-tre ganger. Nå har veggene fått det enkle og naturlige utseendet vi var ute etter, forteller Tone.

Mange ulike arbeidsoppgaver

De malte veggene i bygget er heller ingen standardmaling fra fargehandelen. Malingen har kurator Sverre Følstad laget, av egg, kalk og andre ingredienser.

Da vi er innom, holder Sverre på å tørke støv av malerskrinet til Kittelsen. Han er også svært begeistret for alle bildene de skal vise. Blant de nyinnkjøpte finner vi «Over sjø og land». Bildet ble første gang solgt for 400,- kr i 1904.

– Dette bildet har nesten vært helt utenkelig å få i hus, men nå har vi det endelig. Det er kult, sier Sverre.

Er man ansatt på Blaafarveværket, må man regne med at stillingstittelen ikke alltid definerer arbeidsoppgavene. Enten det er bygging av steintrapper nede i gruva, maling, vasking eller bæring – jobben må gjøres og alle trår til.

En ekstra smakfull arbeidsoppgave for administrasjonen er å prøvesmake nye retter fra kjøkkenet. Da vi er på besøk, er det prøvesmaking av både hamburger og kanelsnurr. Sandy lurer på om rettene kan serveres som de er, eller om det trengs justeringer før det havner på menyen. Ikke den verste dagen på jobb for de ansatte, som nå teller dager og timer før den store åpningsdagen – 8. mai.