Historien om Madonnaen #1 – Madonnaens «mor»

Anne Margrethe Bugge ga store skogeiendommer i Trillemarka i gave til Sigdal kommune i 1989. En klausul i gavebrevet var at en madonnaskulptur skulle reises i området. Hvem var denne kvinnen og hvorfor ønsket hun dette?

Publisert: 01.05.2022

Kilde: «Madonnaen i Trillemarka og historien bak» av Knut Aabø. Informasjon fra boka er gjengitt i kortfattethet med tillatelse. For å få hele den grundige historien, bør man lese boka selv.

Hvem var Anne Margrethe Bugge?

Historien hennes begynner 23. mars 1904, da hun ble født. Hun vokste opp i Drammen, sammen med foreldrene og to søstre. Faren, Johan Christensen, var trelasthandler og brukseier. Han kjøpte store skogeiendommer i Hedmark og Buskerud. Blant disse områdene var Trillemarkaskogen, til sammen fire forskjellige bruksnummer, som han kjøpte i tidsrommet mellom 1906 og 1914. Det var disse eiendommene i Sigdal som Anne Margrethe arvet etter sin far da han døde i 1962.

To ekteskap og mor til en liten gutt

I 1932 giftet Anne Margrethe seg med Magdalon Mowinckel fra Bergen. Tre år senere fikk de sønnen Knut Johan. Allerede før Knut Johan ble født, flyttet imidlertid Anne Margrethe hjem igjen til sine foreldre. Ekteskapet med Magdalon Mowinckel ble ikke langvarig. Knut Johan vokste opp sammen med moren i Drammen, men tilbrakte også tid med faren.

I 1950 giftet Anne Margrethe seg for andre gang. Hennes nye mann var Sophus Bugge, tannlege og ØNH-lege ved Dikemark Sykehus. Han skulle bli en god støtte for henne i tiden som fulgte.

Den skjebnesvangre sommeren

Sommeren 1951 fikk nemlig et tragisk utfall. Anne Margrethes sønn, Knut Johan, hadde tatt hyre på en båt i sommerferien. Han var 16 år, og det var ikke uvanlig på denne tiden at ungguttene fikk arbeid på sjøen i ferien. Båten het M/S Bess og var en kombinert laste- og passasjerbåt. Knut Johan mønstret på som dekksgutt. Mannskapet var totalt på 22 stk og M/S Bess hadde også med seg ni passasjerer på turen da det gikk galt.

Natten etter avreise den 12. august 1951 kommer M/S Bess ut for et forferdelig uvær i Nordsjøen. Båten forliser og 22 mennesker mister livet, deriblant Knut Johan. Sorgen som slo ned i Anne Margrethe var ufattelig og preget henne resten av livet.

Skogeier

I 1962 ble Anne Margrethe skogeier i Sigdal, da hun arvet store skogområder fra faren. Året før, i 1961, ble hun dessuten enke. Anne Margrethe var med andre ord alene hele den tiden hun satt som eier av Trillemarkaskogen. Ansvaret må ha vært tyngende, og det kommer fram i samtaler med de som kjente henne, at hun kanskje ikke var helt på høyden med de faglige utfordringer som rollen krevde. Hun turte heller ikke helt å stole på faglige råd fra andre, og ble nok oppfattet som noe ambivalent og kanskje noe mistenksom. 

Etter hvert som Anne Margrethe ble en eldre dame, måtte hun bestemme seg for hva hun skulle gjøre med skogen hun eide. Skulle hun selge, og i så fall til hvem? Det var nok av mennesker som var interessert i å kjøpe, men fru Bugge hadde sterke meninger om hvem som kunne komme på tale. Det var ikke mange.

Gave til Sigdal kommune

Hennes endelige avgjørelse ble å gi bort hele eiendommen til Sigdal kommune. Dette skjedde i 1989. Det er i gavebrevet til kommunen at den utrolige klausulen om madonnastatuen er nedfelt. Kommunen forpliktet seg til å sette opp en madonnastatue på Leinåsen så snart fru Bugge fremskaffet den.

Så – hvorfor denne statuen?

Antakelig vil man aldri få vite sikkert hva Anne Margrethe Bugge tenkte da hun fremsatte klausulen om madonnastatuen i gavebrevet til Sigdal kommune. Uansett hvor mye man tolker og spekulerer, vil det alltid være igjen et element av mysterium i denne historien.

 Vi siterer fra boka «Madonnaen i Trillemarka og historien bak»:

«Når man så skal prøve å gi et svar på spørsmålet: Hvorfor Madonna i Trillemarka? Så kommer vi ikke lenger enn å søke langs disse linjer: Maria med barnet, mor og sønn.

Madonnastatuen viser en mor med et guttebarn i sine armer.»

I neste artikkel om Madonnaen

I neste artikkel om historien bak Madonnaen kan du lese mer om kontakten mellom Sigdal kommune og fru Bugge, og hva som skjedde etter hennes død – om reaksjonen blant folk da klausulen om madonnaskulpturen ble løftet fram igjen i lyset, og hvordan verningen av Trillemarka-Rollagsfjell fikk direkte innvirkning på arbeidet med å realisere statuen.

Boka «Madonnaen i Trillemarka og historien bak»

 Informasjonen som kommer fram i denne artikkelen er hentet med tillatelse fra boka «Madonnaen i Trillemarka og historien bak» av Knut Aabø. Slik begynner han historien:

«Helt siden jeg første gang hørte om giverens klausul om madonnastatuen, tenkte jeg at dette kunne bli interessant for Sigdal kommune. Noe helt spesielt, en PR-sak. Det var ikke mange som så det slik den gangen. Mange syntes det var helt ‘høl i hue’. En madonnastatue langt ute i marka? Ingen hadde tidligere funnet på noe slikt som dette. Ikke i Norge, og ikke i andre skandinaviske land.»

Knut har gitt ut boka på eget forlag, og med seg til å skrive deler av innholdet har han hatt noen av de menneskene som i sin tid jobbet for å realisere statuen, sammen med ham selv.

Boka gir deg historien om kvinnen som mistet sin eneste sønn, den omstridte verneprosessen av Trillemarka, og hvordan en gruppe ildsjeler ikke ga seg i arbeidet med å oppfylle fru Bugges ønske om en madonnaskulptur i området. Du får se unike bilder fra Anne Margrethes liv og fra prosessen med å realisere skulpturen.

Boka kan kjøpes på flere lokale utsalgssteder, blant annet hos Visit Sigdal i Eggedal sentrum.